Selv om uttalen er lik, taler mye for at man bør skjelne mellom kjære og tjære. Et brev som innledes med «Tjære deg», er en anelse mindre romantisk enn begynnelsen «Kjære deg».

Et parallelt fonetisk problem rammet en hytteeier i Stugudal i Tydal kommune lengst øst i Sør-Trøndelag. Han skulle ha Adressa, tidligere Adresseavisen med gotiske bokstaver, sendt til hyttefeltet sitt. På forsendelsen sto det «Hainnkjønna hyttefelt». Stugudal byr på barskt og maskulint jaktterreng, men det er ikke reservert for personer av hankjønn, selv om de som driver jakt, også innbefatter en og annen skjørtejeger iblant.

Det som her er gått galt for bestyrerne av adressemaskineriet i Adressa, er manglende omtanke for, og like manglende innsikt i, mysteriene i trønderdialektene. Ei hainn, uttalt med muljert n og stavet hañ på spansk, er ordet for hånd. Ein hainn er et individ av hankjønn, jf. det umåtelig poetiske diktet «hainnhoinn i bainn» – hanhund i bånd – av Birger Jørstad, ofte foredratt av Otto Nilsen i sin tid.

Og nå kommer løsningen på mysteriet: Hyttefeltet ligger ved et tjern som heter Hainntjønna, altså Håndtjernet. Navnet skal det ha fått fordi en person druknet der, eller døde av et illebefinnende, en gang for lenge siden. Han ble funnet fordi hånden stakk opp av vannet.

Den omkomnes kjønn var i navnesammenheng helt uten interesse. Det som ikke er uten interesse, er at skrivefeil forekommer på grunn av likheten mellom lydene tj- og kj-. Her gjelder det altså å holde rede på den logiske eller etymologiske, eller historiske opprinnelsen til navnet eller ordet.

Kjønnsbestemmelse kan være både vesentlig og vanskelig for enkelte arter, eksempelvis fjærkre, og vi bruker adjektivet hankjønnet, som i et hankjønnet individ, i slike sammenhenger. Da kan vi holde tjern utenfor, men i hyttefelt kan de komme til nytte.